Må ha det, bare må ha det

Døra til Google+ er patetisk trang om dagen. Jeg sammenligner cyberpresset om å joine det sosiale nettverket som å ta bussen i 3-tiden en ukedag med 87 andre sittegira vidergående elever. Alle skal inn den samme døra, og alle vil inn på likt. Det hele ender med at du faktisk mister grepet, der du flyter over bakken med press fra alle kanter. Jeg har faktisk lettet fra bakken et par ganger da jeg ventet på bussen, men om jeg har mistet grepet helt når det kommer til sosiale medier det tror jeg ikke. Likevel skal jeg ikke legge skjul på at ekstasen er stor.

Jeg har en konto på Google+. Med tre kontakter i min vennekrets. Min eneste krets. 

Likevel.

Det er vanskelig å google kritiske synspunkt om G+ i søkemotoren... Google. Hvorfor får vi ikke til å invitere nye brukere lenger? Det beste svaret fant jeg her, og det sies at Google+ har blitt så populært at de har stengt veien inn (...) Da er det nok dessverre bare tålmodigheten som gjelder. Ærlig talt. Dersom dette er taktikken for markedsføring, vil jeg bare si at den fungerer jævlig bra. Og at jeg hater den.

Så.

Jeg tror jeg holder blogginnlegget så kort som dette og venter heller på en senere update, noe mindre kritisk og med bedre forståelse og større innsyn.

Edit: Invitasjonene fungerer likevel. Da er det bare å invitere i vei, da.